Generasjonslotteriet
Redaksjonell demoindeksVelg året du ble født. Se hvilken økonomisk hånd historien delte ut til din generasjon.
1990
Blandet hånd
Bedre økonomiske startvilkår enn omtrent 34 % av kullene i modellen.
Født i 1990. Vi måler kullet da det var rundt 25 år – i 2015.
Boligprisene krevde mer egenkapital og flere årslønner.
En arbeidstime rakk til historisk mye varer og tjenester.
Etableringsårene traff et arbeidsmarked med god etterspørsel.
Høy gjeld eller krevende renter gjorde etableringen tyngre.
Svakere vekst og flere eldre per yrkesaktiv gir mindre medvind.
Største medvind: Kjøpekraft
Største motvind: Boligmulighet
Indeksen er en forenklet, vektet redaksjonell modell. Den beskriver generasjonens rammer – ikke enkeltmenneskers liv eller flaks.
Status for norsk økonomi
Vi samler de viktigste nøkkeltallene og forklarer hva de betyr – uten unødvendig fagspråk.
61av 100
+3 poeng siden forrige måling
Prisveksten var 3,0 prosent i juli, løftet av strøm og nettleie. Kronen har styrket seg markert gjennom året, til 10,93 mot euro i august. Styringsrenten ligger fast på 4,25 prosent, og neste rentemøte er 24. september.
Oppdatert 3. september 2026 · uke 36
Prisveksten steg fra 2,7 til 3,0 prosent i juli, fordi strøm og nettleie ble dyrere. Kronen er samtidig nesten en krone sterkere mot euro enn for et år siden, ledigheten har falt til 4,5 prosent og boligprisene stiger 4,4 prosent på tolv måneder.
Prisveksten var 3,0 prosent i juli, over inflasjonsmålet på 2 prosent.
Ledigheten er 4,5 prosent, et lavt nivå historisk sett.
Lønnsramme på 4,4 prosent gir kjøpekraft, men renten står på 4,25 prosent.
Sterkere krone demper importkostnadene, men svekker eksportmarginene.
Norge i verden
Norske tall står i sentrum. Eurosonen og USA brukes kun som sammenligningsgrunnlag, slik at det blir enklere å se om utviklingen hjemme er spesiell eller del av et større bilde.
Tolvmånedersvekst i konsumpriser
3,0 %
SSB · juli 2026
Prisveksten ligger nå på omtrent samme nivå i Norge, eurosonen og USA – rundt tre prosent. Energiprisene trekker opp i Europa, mens svak krone er en viktig driver hjemme.
Hva betyr dette for nordmenn?
Dyrere hverdag – og dyrere ferie
Når prisveksten ligger over inflasjonsmålet i alle tre områdene, spises kjøpekraften raskere enn lønnsoppgjørene kompenserer for.
Kvartalsvekst i BNP, 2. kvartal 2026 (fastlands-Norge for Norge)
0,3 %
SSB · 2. kvartal
Norsk fastlandsøkonomi vokste 0,3 prosent i andre kvartal, marginalt svakere enn eurosonen og USA. Veksten er positiv, men lav i alle tre områdene.
Hva betyr dette for nordmenn?
Moderat, men stabil jobbvekst
Lav vekst betyr færre nye stillinger, men Norge unngår så langt nedgang. Eksportbedrifter nyter samtidig godt av aktiviteten ute.
Andel av arbeidsstyrken (AKU-definisjon)
4,5 %
SSB · juli 2026
Ledigheten i Norge er klart lavere enn i eurosonen, men har krøpet opp og ligger nå litt over nivået i USA. Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt målt mot Europa.
Hva betyr dette for nordmenn?
Tryggere arbeidsmarked
Lav ledighet gir bedre jobbsikkerhet og sterkere forhandlingsposisjon i lønnsoppgjør enn i store deler av Europa.
Sentralbankenes viktigste rente
4,25 %
Norges Bank · august 2026
Norges Bank holder renten på 4,25 prosent, klart høyere enn både ESB og Federal Reserve. Høy rente skal dempe prisveksten og støtte kronen.
Hva betyr dette for nordmenn?
Rentepress på boliglånet
Med høy andel flytende rente merkes rentenivået raskt i norske husholdningsbudsjetter – tydeligere enn hos mange europeiske låntakere med fastrente.
Lønnsvekst justert for prisvekst (anslag 2026)
1,2 %
Beregnet · ramme 4,4 %
Med en lønnsramme på 4,4 prosent og prisvekst rundt 3 prosent øker norsk reallønn igjen, men langsomt. Anslagene for eurosonen og USA er usikre.
Hva betyr dette for nordmenn?
Kjøpekraften bedres sakte
Lønnsveksten er høyere enn prisveksten, men det tar tid før husholdningene henter inn det som ble tapt i 2022–2023.
Sammenligningstallene er illustrative. Europa refererer til eurosonen samlet.
Kort oppsummert
Ingen land er «vinnere» eller «tapere». Vi beskriver om norske tall er sterkere, svakere eller på linje med Europa – og hvorfor.
| Indikator | Norge | Europa | USA | Norge sammenlignet med Europa |
|---|---|---|---|---|
| Inflasjon | 3,1 % | 2,0 % | 2,8 % | Svakere enn EuropaSvak krone gjør importerte varer dyrere og holder prisveksten oppe. |
| Arbeidsledighet | 4,0 % | 6,3 % | 4,3 % | Sterkere enn EuropaHøy sysselsetting og et stramt arbeidsmarked skiller Norge fra eurosonen. |
| Vekst | 1,2 % | 0,9 % | 2,1 % | På linje med EuropaVeksten er moderat i både Norge og eurosonen, mens USA ligger høyere. |
Åtte nøkkeltall
Hvert nøkkeltall vurderes ut fra både nivå, retning og historisk sammenheng.
3,0 %
Siste 12 måneder (juli 2026)
+0,3 prosentpoeng
Prisveksten er 3,0 prosent. Strøm og nettleie løftet tallet i juli, mens prisveksten uten energi var 2,7 prosent.
4,5 %
Trendtall, AKU (juli 2026)
−0,1 prosentpoeng
Ledigheten har ligget stabilt mellom 4,5 og 4,7 prosent i over et år. Nivået er lavt historisk sett.
+0,3 %
Endring fra forrige kvartal (2. kv. 2026)
+0,1 prosentpoeng
Aktiviteten i Fastlands-Norge økte 0,3 prosent i andre kvartal, etter 0,2 prosent i første.
4,25 %
Gjeldende nivå, uendret 12. august 2026
Uendret – nytt møte 24. september
Norges Bank holdt renten uendret på 4,25 prosent 12. august. Neste rentebeslutning kommer 24. september.
10,93 kr
Månedsgjennomsnitt for én euro (august 2026)
Kronen 1,4 % sterkere
Én euro kostet i gjennomsnitt 10,93 kroner i august, mot 11,87 for et år siden. Import og utenlandsferie blir billigere, eksportmarginene strammere.
+4,4 %
Siste 12 måneder (2. kvartal 2026)
+0,6 prosentpoeng
Prisene på brukte boliger er 4,4 prosent høyere enn for ett år siden. Veksten er raskere enn i første kvartal.
+1,2 %
Anslag for 2026: lønnsramme minus prisvekst
−0,3 prosentpoeng
Lønnsrammen i frontfaget er 4,4 prosent, mens prisveksten anslås til 3,2 prosent. Det gir rundt 1,2 prosent bedre kjøpekraft.
−11 %
Hittil i 2026 mot samme periode i fjor
−16 prosentpoeng
Det er åpnet rundt 11 prosent færre konkurser enn i samme periode i fjor, etter flere år med økning.
Fire kurver, én økonomi
Se hvordan de viktigste delene av økonomien har utviklet seg det siste året, med tall fra SSB og Norges Bank.
Prisveksten toppet seg og falt tilbake, men nivået ble liggende høyere enn før. Handleposen ble ikke billigere igjen – den sluttet bare å bli dyrere så fort.
Prisveksten var 3,0 prosent i juli, løftet av strøm og nettleie. Reallønnen har likevel vokst tre år på rad. Når linjen for reallønn ligger over null, øker kjøpekraften.
Kilde: SSB. Serien dekker de tolv siste månedene med publiserte tall, fram til juli/august 2026.
Kapasitet, ikke rangering
Hvor tungt veier Norge når produksjonskapasitet, energi og teknologi sammenlignes med EU, USA og Kina? Tallene er relative indekser der 100 er den største kapasiteten i utvalget – de beskriver størrelse og styrke, ikke hvem som er «best».
Modellutvikling, kompetanse og regnekraft
Liten aktør, høy kompetanse per innbygger
Norge utvikler få store modeller selv, men har høy digital modenhet og god tilgang på kompetanse. Kapasiteten ligger langt under USA og Kina i absolutt størrelse.
Relativ indeks for samlet KI-kapasitet · Norge: Små, spesialiserte miljøer
Installert kapasitet og vekstpotensial
Sterk relativ posisjon
Norge er lite i absolutte tall, men har konkurransefortrinn: rikelig fornybar kraft, kjølig klima og stabil regulering gjør landet attraktivt for ny kapasitet.
Relativ indeks for datasenterkapasitet · Norge: Rimelig kraft og kald luft
Industriell kapasitet i forsvarssektoren
Nisjeleverandør med tung spisskompetanse
Volumet er lite, men norske leverandører har internasjonalt etterspurte nisjeprodukter. Kapasiteten bygges ut, og eksporten øker.
Relativ indeks for produksjonskapasitet · Norge: Nisjer: ammunisjon og missiler
Produksjon og eksport av energi
Global tungvekter
Her er Norge en reell stormakt målt mot egen størrelse. Gasseksporten gjør landet til en av Europas viktigste energileverandører og finansierer statens sparing.
Relativ indeks for produsert volum · Norge: Europas nest største gassleverandør
Andel fornybart i kraftproduksjonen
Blant de fremste i verden
Norsk kraftproduksjon er nesten fullstendig fornybar. Det gir lave utslipp per kilowattime og et industrielt fortrinn i kraftintensive næringer.
Relativ indeks for fornybar kraftposisjon · Norge: Nær 100 % vannkraft
Samlet industriell produksjonskapasitet
Liten i volum, spisset i utvalg
Norsk industri er liten målt i volum, men konsentrert rundt kraftintensiv produksjon, maritim teknologi og prosessindustri med høy verdiskaping per ansatt.
Relativ indeks for industriproduksjon · Norge: Liten, spesialisert industri
BNP per innbygger justert for prisnivå
Toppsjikt per innbygger
Per innbygger er norsk kjøpekraft i verdenstoppen, og forskjellene er mindre enn i USA. Høyt prisnivå spiser likevel en del av forspranget.
Relativ indeks for kjøpekraft per innbygger · Norge: Blant de høyeste i verden
Forskning, patenter og nyetableringer
Middels kapasitet, tydelige nisjer
Norge investerer mindre i forskning som andel av økonomien enn de fremste landene, men leder på områder som havteknologi, karbonhåndtering og elektrifisering.
Relativ indeks for innovasjonskapasitet · Norge: Sterk på maritim og energiteknologi
Norge målt mot verden
Sammenligningen gjelder økonomisk kapasitet – energi, produksjon, teknologi og kjøpekraft. Den sier ingenting om hvilke land som er bedre eller dårligere land å bo i.
Områder der Norge veier tungt internasjonalt, tross liten befolkning.
Energileverandør til Europa
Nr. 2 på gass til EU
Norsk gass dekker en betydelig del av europeisk forbruk, og gir både eksportinntekter og strategisk tyngde.
Nesten helt fornybar kraft
≈ 96 av 100 i indeksen
Vannkraften gir stabil, utslippsfri kraft og et konkurransefortrinn for kraftintensiv industri og datasentre.
Høy kjøpekraft per innbygger
Toppsjikt globalt
Verdiskapingen per innbygger er blant verdens høyeste, med mindre forskjeller enn i USA.
Finansiell handlefrihet
Blant de største statlige fondene
Statens sparing gir Norge uvanlig stor evne til å motvirke nedgangstider og finansiere omstilling.
Områder der norsk kapasitet er liten eller vokser saktere enn hos de største.
Liten KI-kapasitet
≈ 12 av 100 i indeksen
Norge utvikler få store modeller og har begrenset regnekraft sammenlignet med USA, Kina og de største EU-landene.
Smal industribase
≈ 10 av 100 i indeksen
Industrien er liten i volum og sårbar for kostnadsvekst, valutasvingninger og endringer i etterspørselen.
Moderat innovasjonstempo
≈ 34 av 100 i indeksen
Lavere forskningsintensitet og mindre risikokapital gjør det vanskeligere å skalere nye teknologiselskaper.
Høyt kostnadsnivå
Over snittet i EU og USA
Høye lønns- og prisnivåer utfordrer konkurranseevnen i næringer som ikke er skjermet av naturressurser.
Fire måter å måle det samme
Boligprisene har steget kraftig i kroner. Men svaret på om vi har blitt rikere avhenger helt av hva vi måler prisen mot: kroner, prisvekst, gull eller lønn.
Målt i kroner har boligprisene steget nesten uavbrutt siden 1970. Det ser dramatisk ut, men mye av økningen er inflasjon – ikke nødvendigvis at boligen er blitt «mer verdt».
Boligprisene steg raskere enn lønningene etter 2000. Boligeiere fikk økt formue, mens førstegangskjøpere møtte høyere terskel for å komme inn.
Gjennomsnittsbolig i dag
4,80
mill. kr
Forklart enkelt
Dette er prislappen slik den står i annonsen: hva en gjennomsnittsbolig koster i kroner det året. Kronebeløp fra ulike tiår kan ikke sammenlignes direkte, fordi kronen har mistet kjøpekraft underveis.
Økonomer er ikke enige om hvorfor boligprisene har utviklet seg som de har. Under står tre vanlige perspektiver side om side. Ingen av dem presenteres her som den endelige sannheten – de vektlegger ulike deler av samme virkelighet.
Østerriksk skole
I denne tradisjonen forklares boligprisveksten først og fremst med billige penger og voksende kredittvolum. Når renten holdes lavt over tid, flyttes sparepenger inn i eiendom, og prisene stiger uten at boligene i seg selv er blitt bedre. Bolig målt i gull brukes som et tegn på at det er kronen, ikke boligen, som har endret seg.
Ser prisvekst som et pengefenomen
Keynesiansk tradisjon
Her vektlegges samspillet mellom inntektsvekst, sysselsetting, befolkningsvekst og hvor mange boliger som faktisk bygges. Når mange nok har trygg jobb og stigende lønn, men det bygges for lite i pressområdene, presses prisene opp. Motkonjunkturpolitikk og offentlige investeringer ses som verktøy for å dempe svingningene.
Ser prisvekst som et etterspørsels- og tilbudsfenomen
Sentralbankperspektivet
En sentralbank vurderer boligpriser og gjeld i lys av inflasjonsmålet og finansiell stabilitet. Renten settes for å styre samlet prisvekst, mens boliglånskrav og kapitalkrav skal begrense sårbarheten i husholdningene. I dette perspektivet er høye boligpriser både et resultat av strukturelle forhold og en risiko som må overvåkes.
Ser prisvekst som stabilitet mot inflasjonsmål
De tre perspektivene utelukker ikke hverandre. Pengepolitikk, lønnsutvikling og boligbygging virker samtidig – hvilken forklaring som veier tyngst, er et faglig stridsspørsmål.
Kjøpekraft 1970–i dag
Én månedslønn før skatt strekker seg ulikt langt gjennom tiårene. Bolig har blitt tyngre å bære, mens mat og reiser har blitt langt billigere målt i arbeidstid.
1,9
m² bolig i 2025
Kvadratmeter gjennomsnittsbolig for én månedslønn før skatt.
Én månedslønn rekker kortere enn i 1970
6,2
uker med matvarer i 2025
Uker med matvarer til en familie på fire for én månedslønn.
Én månedslønn rekker lenger enn i 1970
9,0
tur–retur-reiser i 2025
Flyreiser tur–retur Oslo–Spania for én månedslønn.
Én månedslønn rekker lenger enn i 1970
11
% av lønn spart i 2025
Anslått del av månedslønnen en typisk husholdning kan sette av.
Én månedslønn rekker lenger enn i 1970
Tallene er forenklede eksempler for å illustrere retningen, ikke offisiell statistikk. Sammenligninger over 55 år er alltid usikre: varer, kvalitet og forbruksmønster har endret seg mye.
Kjøpekraft i arbeidstimer
Økonomi forklart gjennom ting nordmenn faktisk bryr seg om.
Boligpriser, inflasjon og renter kan være vanskelig å forstå. Men hvor lenge må du egentlig jobbe for en brunostskive, en kopp kaffe eller en hyttehelg?
Tidsmaskin
2026
Historisk høy kjøpekraft for ting – og historisk lav kjøpekraft for tak over hodet.
Samme pris, fem måleenheter
Ett stykk, frittgående høne med gode referanser
62 sekunder
arbeid i 2026 · 6,85 kr
Bedre enn 94 % av norsk historie
Oldemor jobbet en halvtime for ett egg. Du bruker ett minutt – og klager på skallet.
Samme pris, fem måleenheter
Én skive, normalt lag ost, ikke hamstret
40 sekunder
arbeid i 2026 · 4,42 kr
Bedre enn 92 % av norsk historie
Bestefaren din måtte jobbe dobbelt så lenge for brunosten. Skivedebatten var like lang.
Samme pris, fem måleenheter
Traktet, på kafé, uten sirup
24 minutter
arbeid i 2026 · 160 kr
Bedre enn 90 % av norsk historie
Nordmenn har nesten aldri hatt billigere kaffe målt i arbeidstid. Bordet den står på er dyrere enn noen gang.
Samme pris, fem måleenheter
Levende, melkende, rolig temperament
230 timer
arbeid i 2026 · 91 540 kr
Bedre enn 88 % av norsk historie
Én månedslønn holder nå til omtrent 0,37 ku. I 1870 holdt et helt år knapt.
Samme pris, fem måleenheter
Fersk filet, oppdrettet i norsk fjord
1,8 timer
arbeid i 2026 · 719 kr
Bedre enn 86 % av norsk historie
Du kan kjøpe flere kilo laks enn en viking kunne drømme om. De hadde til gjengjeld ikke butikk.
Samme pris, fem måleenheter
Én vei, vanlig billett, uten kaffe i vognen
8,6 timer
arbeid i 2026 · 3 427 kr
Bedre enn 81 % av norsk historie
Reisetiden er nesten som i 1970. Prisen har i det minste falt kraftig.
Samme pris, fem måleenheter
Én frossenpizza – før 1980: tilsvarende ferdigmiddag
10 minutter
arbeid i 2026 · 68,54 kr
Bedre enn 91 % av norsk historie
Nasjonalretten tar ti minutters arbeid. Diskusjonen om den er nasjonalretten tar lenger.
Samme pris, fem måleenheter
Ski, staver og bindinger til langrenn
71 timer
arbeid i 2026 · 28 192 kr
Bedre enn 79 % av norsk historie
Skiene er billigere enn før. Snøen er mer usikker.
Samme pris, fem måleenheter
Tur–retur, én person, håndbagasje
11 timer
arbeid i 2026 · 4 422 kr
Bedre enn 93 % av norsk historie
En sydentur kostet en lærer nesten to måneders arbeid i 1950. Nå er det halvannen dag.
Samme pris, fem måleenheter
To netter på fjellet, leid hytte, utedo forhandles
15 timer
arbeid i 2026 · 5 859 kr
Bedre enn 74 % av norsk historie
Helga er billig. Å eie hytta er blitt en generasjonskontrakt.
Samme pris, fem måleenheter
Én måneds leie i Oslo, «lys og sentral», 11 m²
94 timer
arbeid i 2026 · 37 368 kr
Dårligere enn 82 % av norsk historie
Studenten betaler for beliggenhet og får naboens musikksmak inkludert.
Samme pris, fem måleenheter
Bruksareal, ikke balkong, ikke fellesgjeld
124 arbeidsdager
arbeid i 2026 · 370 361 kr
Dårligere enn 86 % av norsk historie
Én kvadratmeter i Oslo koster flere tusen brunostskiver – og mer enn 150 frosne pizzaer.
Hold musepekeren over et kort – eller gi det tastaturfokus – for å se prisen i kroner, gull, euro, arbeidstid og andel av en årslønn.
Morsomme sammenligninger
Hvor mange brunostskiver tilsvarer én kvadratmeter i Oslo?
83 750 stykk
Nok til å dekke hele leiligheten i ost, hvis du først hadde hatt leiligheten.
Hvor mange kaffekopper tilsvarer én kvadratmeter i Oslo?
2 310 stykk
Én kvadratmeter er altså en livstidsforsyning av kaffe.
Hvor mange Grandiosa tilsvarer ei ku?
1 335 stykk
Kua gir melk i årevis. Pizzaen gir ti minutter.
Hvor mange kyr tilsvarer Oljefondet?
omtrent 840 millioner kyr
Fondet var 22 683 milliarder kroner ved halvårsskiftet 2026. Delt på en kupris rundt 27 000 kroner blir det Nordens største fjøs – og et betydelig metanproblem.
Alle tall er forenklede eksempler. Kvalitet, kvantitet og forbruksmønster har endret seg mye siden 1870, så sammenligninger over 150 år er alltid omtrentlige.
Det store bildet
Norsk økonomi er sterk på noen områder og presset på andre. Her er de viktigste forholdene som trekker i hver sin retning.
Strukturelle fortrinn som gjør Norge mer robust enn mange sammenlignbare land.
Høye lønninger
Gjennomsnittlig lønnsnivå er blant de høyeste i Europa, og lønnsforskjellene er små sammenlignet med USA.
Sterk velferdsstat
Offentlig helse, utdanning og trygdeordninger demper konsekvensene når økonomien svekkes.
Lav arbeidsledighet
4,0 prosent ledighet er godt under eurosonens 6,3 prosent, og gir trygghet i arbeidsmarkedet.
Finansiell handlefrihet
Statens sparing gir Norge større rom enn de fleste land til å motvirke nedgangstider.
Forhold som svekker kjøpekraften og konkurranseevnen på kort og lang sikt.
Svak krone
Kronen har svekket seg mot både euro og dollar, og gjør import, reiser og utenlandsopphold dyrere.
Høye renter
Styringsrenten på 4,25 prosent ligger godt over eurosonen og treffer norske låntakere raskt.
Høyt kostnadsnivå
Både priser og lønnskostnader er høye, noe som utfordrer konkurranseevnen utenfor oljesektoren.
Svak produktivitetsvekst
Verdiskapingen per arbeidstime vokser saktere enn i USA, og det begrenser veksten på lang sikt.
Fra statistikk til hverdagsøkonomi
De samme tallene kan påvirke husholdninger og virksomheter på ulike måter.
Styringsrenten er 4,25 prosent etter møtet 12. august. Neste beslutning kommer 24. september, og et kutt er ikke gitt så lenge prisveksten er 3 prosent.
Med en lønnsramme på 4,4 prosent og prisvekst rundt 3,2 prosent øker kjøpekraften med om lag 1,2 prosent i år.
Ledigheten på 4,5 prosent er lav historisk sett, men bygg, anlegg og varehandel er fortsatt svake.
Kronen har styrket seg fra 11,87 til 10,93 mot euro på ett år. Import blir billigere, men eksportbedriftene mister drahjelpen fra svak krone.
Forklaringene er generelle og er ikke individuell økonomisk rådgivning.
Åpent og etterprøvbart
Temperaturen er en forenklet sammenstilling av sentrale økonomiske indikatorer. Den er laget for oversikt og formidling, ikke som en offisiell prognose.
Tallene hentes fra SSB og Norges Bank. I dag oppdateres de manuelt; på sikt skal de hentes automatisk når ny statistikk publiseres.
Nivået vurderes mot tidligere perioder og relevante økonomiske mål.
Et høyt eller lavt tall er ikke alltid entydig positivt. Derfor vurderes både nivå, utvikling og stabilitet.
Delindikatorene normaliseres til en skala fra 0 til 100 og kombineres til en samlet, transparent indeks. Selve indeksen er vår egen vurdering, ikke offisiell statistikk.
| Indikator | Vekt i prototype | Hva regnes som positivt? | Kilde |
|---|---|---|---|
| Prisvekst | 20 % | Prisvekst nær inflasjonsmålet på 2 prosent | SSB |
| Arbeidsledighet | 15 % | Lav og stabil ledighet | SSB |
| BNP Fastlands-Norge | 20 % | Moderat, vedvarende vekst | SSB |
| Styringsrente | 10 % | Nivå som ikke belaster husholdningene unødig | Norges Bank |
| Kronekurs | 10 % | Stabil kurs uten kraftig svekkelse | Norges Bank |
| Boligpriser | 5 % | Vekst i takt med inntektene | SSB |
| Reallønnsvekst | 15 % | Lønnsvekst høyere enn prisveksten | SSB og partene i arbeidslivet |
| Konkurser | 5 % | Færre konkurser enn året før | SSB |
Vektene og tersklene er foreløpige og skal kvalitetssikres før lansering.
Prisvekst, arbeidsmarked, BNP, boligpriser, lønn og konkurser.
Planlagt endepunkt i produksjon
https://data.ssb.no/api/v0/no
Styringsrente, valutakurser og annen pengepolitisk statistikk.
Planlagt endepunkt i produksjon
https://data.norges-bank.no/api/data/
Tallene er hentet manuelt fra SSB og Norges Bank og merket med kilde og måleperiode. API-ene kalles ennå ikke automatisk, så verdiene oppdateres ikke av seg selv.
